Ingrid Aunes minnepris

Stiftelsen deler hvert år ut Ingrid Aunes minnepris til noen som har gjort et vitenskapelig eller journalistisk arbeid for å løfte et av temaene hun var opptatt av: Nedrustning, fredsarbeid, likestilling og kvinners rettigheter i konflikt. Prisen er fra 2022 på 30.000 kroner.

I tillegg til prispengene får vinneren et diplom og muligheten til å presentere arbeidet sitt på et arrangement i regi av stiftelsen på Ingrids bursdag 19. oktober.

Prisutdeling ble arrangert for første gang i 2020 på Litteraturhuset i Oslo. Svært mange sterke kandidater ble nominert, og styret var derfor veldig glade for å kunne dele to priser. De ble tildelt forsker Kjølv Egeland og journalist Maren Sæbø.

I 2021 ble prisen i Ingrids hjemkommune Malvik, og gikk til hjelpearbeider, skribent og diplomat Ayesha Wolasmal.

Vinneren av Ingrid Aunes minnepris 2022 kunngjøres i begynnelsen av september. Forslag til kandidater kan sendes per e-post til ingridaunesminne@gmail.com frem til 20. august.

Styrets begrunnelse for pristildelingen i 2020:

Kjølv og Maren.png







Kjølv Egeland (f. 1990) er postdoktor ved Senter for internasjonale studier på Sciences Po i Paris og forsker ved Folkerettsinstituttet i Oslo. Han underviser i internasjonal sikkerhet ved Paris School of International Affairs. Kjølv avla doktorgrad i internasjonale studier ved Universitetet i Oxford, Wadham College, i 2018. I avhandlingen tok han for seg utviklingen i det institusjonelle og juridiske rammeverket for multilateral kjernefysisk nedrustning siden 1968. Egeland vinner prisen for sin artikkel «Oslo’s “new Track”: Norwegian Nuclear Disarmament Diplomacy, 2005–2013», publisert i Journal for Peace and Nuclear Disarmament 2 (2), 2019. I artikkelen undersøker han norsk nedrustningsdiplomati i perioden 2005 – 2013, en periode hvor Norge stod i spissen for det såkalte humanitære initiativet. Det humanitære initiativet var en forløper til FN-traktaten som forbyr atomvåpen, vedtatt i 2017. Senere har motstandere mot forbudet hevdet at det humanitære initiativet aldri handlet om å forby atomvåpen, og at FN-traktaten var et resultat av følelsesstyrt frustrasjon og et ønske om å diskreditere ikkespredningsavtalen. I artikkelen viser Kjølv at så ikke var tilfellet, og dokumenterer hvordan den norske regjeringen fra 2010 jobbet grundig og strategisk med mål om et forbud mot atomvåpen. Kjernefysisk nedrustning var en av Ingrid Aunes kampsaker. Med dette arbeidet har Egeland både bidratt til å kaste nytt lys over norsk politisk debatt om atomvåpenforbudet, og åpnet for en mer opplyst diskusjon om veien videre for norske posisjoner i FN.

Maren Sæbø (f. 1976) Maren Sæbø er frilansjournalist, vokst opp i Oslo og Angola og utdannet historiker fra Durban, Sør-Afrika. Hun har gjennom mange år vært en markant stemme i den norske utenriksjournalistikken generelt og fra det afrikanske kontinentet spesielt. I nominasjonen av Maren Sæbø, sendt inn av Unni Berge som satt sammen med Ingrid Aune i politisk ledelse i Utenriksdepartementet, skriver hun:

 På pultane våre i Utanriksdepartementet låg større feidar enn norsk partistrid innad i norske regjeringskoalisjonar, og frå venstresida i vesle Noreg såg vi uansett verda frå same himmelretning. På skriveborda våre låg ark om land som Sør-Sudan, Tunisia, Uganda og Angola. Dei landa var ikkje sentrum for norsk media og offentleg merksemd. Men der bur det menneske. Med sine liv og dramatisk lagnader. Sine maktstrukturar, kampar og skiljelinjer. Tragediar og triumfar. Som vi her nord sjeldan forstår kompleksiteten av. Som sjelden forklarast og analyserast i offentleg merksemd. Journalist Maren Sæbø skreiv likevel om dette. Ikkje lettvint. Av og til kjefta ho når vi - makta - var lettvinte. Ofte forklarte ho årsakene bak hendingane. Vi vart klokare, enten vi var samde eller ei.»

 Styret er opptatt av at den norske utenriksjournalistikken lenge har vært under press. Redaksjonenes ressurser er begrensede, og få rapporterer fra konflikter og menneskers hverdagsliv i områder av verden som ligger langt unna vår hjemlige politiske debatt. Uten Maren Sæbøs innsats, ville mange av konfliktene på det afrikanske kontinentet knapt vært dekket i norske medier i det hele tatt. Tildelingen av Ingrid Aunes minnepris er derfor ment både som en anerkjennelse av den innsatsen hun har gjort gjennom mange år, og som en oppmuntring til videre rapportering som norsk offentlighet sårt trenger.

Syrets begrunnelse for pristildelingen i 2021: 

Ayesha Wolasmal er 33 år gammel og fra Oslo. Hun snakker Pastho og Dari og har mer enn 10 års erfaring med praktisk arbeid i konfliktområder. Ayesha har sin bakgrunn og utdanning fra Universitetet i Oslo, Kings College i London. Som liason-offiser for de norske styrkene i Afghanistan hadde hun som oppgave å ivareta dialog mellom lokale myndigheter og de internasjonale styrkebidragene. Hun har senere vært rådgiver på ambassaden i Kabul. Fra 2015 til 2018 jobbet hun med som bindeledd mellom partnere og lokal samfunnsdialog i Polio-programmet til Verdens Helseorganisasjon i Jordan, Pakistan og Somalia. Siden 2019 har hun arbeidet med å etablere helseklinikker i Afghanistan, blant annet for å støtte det globale programmet for å utrydde polio. I august ble hun evakuert fra Afghanistan.

Ayesha har en praktisk og pragmatisk tilnærming til arbeidet for helse, utvikling og konfliktløsing. Selv om Ayesha skriver og formidler fra konflikter, har hun først og fremst vært til stede og bidratt til konkrete løsninger. Som hun selv sier har hun et ønske om å “være mest mulig på bakken”.

Ingrid Aunes Minnepris deles ut til et vitenskapelig eller journalistisk arbeid som har bidratt til å sette fokus på temaer Ingrid var spesielt opptatt av. Nedrustning, fredsarbeid, likestilling og kvinners rettigheter i konflikt.

Styret mener Ayesha har bidratt til alle disse temaene, og med en svært viktig inngang. I skjæringspunktet mellom politikk, formidling, konflikt og diplomati er det lenger mellom de stemmene som faktisk kan formidle fra den praktiske hverdagen i et konfliktområde. Nettopp Ayeshas kombinasjon av det å være tilstedes på bakken, hvor hun som hjelpearbeider jobber for å gjøre en konkret forskjell – og en klar og tydelig politisk formidling av de realitetene et land i årelange konflikter står i – gjør henne til en viktig stemme i debatten om intervensjoner i konfliktområder og konkret arbeid for fred. Den minner oss på at de når de militære styrkene er borte fra Afghanistan så må de humanitære fortsette og styrkes. Minneprisen er en anerkjennelse av alle de som bidrar til en konkret forskjell i konfliktområder.


Vedtatte retningslinjer for utdeling av minneprisen:

Ingrid Aunes minnepris deles ut til et vitenskapelig eller journalistisk arbeid som har bidratt til å sette fokus på temaer Ingrid var opptatt av: Nedrustning, fredsarbeid, likestilling og kvinners rettigheter i konflikt.

Styret i stiftelsen vedtar tildeling og står for utdeling av minneprisen

Både stiftelsens styre og eksterne kan nominere kandidater til minneprisen

Minneprisen deles ut hvert år såfremt det er kommet inn forslag til kandidater som anses å oppfylle prisens formål.